Plikter
Taushetsplikten
Taushetsplikten begrenser retten til å bringe videre opplysninger om personlige forhold. Det dreier seg vanligvis om opplysninger som berører en persons fysiske og psykiske helse, og opplysninger som på annen måte hører privatlivet til.
Helsepersonell eller ansatt i skole og barnehage, må som hovedregel overholde taushetsplikten sin, med mindre det foreligger samtykke eller det er hjemmel som opphever taushetsplikten, slik som opplysningsplikt til barnevernet eller avvergingsplikt.
Ansatte i kommunale og private barnehager er pålagt taushetsplikt etter forvaltningsloven og barnehageloven, mens lærere og ansatte i den offentlige skole er pålagt taushetsplikt etter forvaltningsloven og opplæringslova. Det samme er ansatte i friskoler (privatskoler). Helsepersonell og ansatte i helse- og omsorgstjenesten er pålagt taushetsplikt etter helsepersonelloven. Taushetsplikten gjelder også elever og studenter under opplæring.
Opplysningsplikten («meldeplikten»)
Opplysningsplikten til barnevernstjenesten er todelt. Du har en selvstendig plikt til å gi opplysninger til barnevernet når det er grunn til å tro at barn
- blir mishandlet hjemmet
- blir utsatt for overgrep, alvorlig omsorgssvikt, kjønnslemlestelse
- viser vedvarende alvorlige atferdsvansker
Ansatte har også en plikt til å svare når barnevernstjenesten ber om opplysninger. Privatpersoner har et moralsk ansvar for å melde fra, men ikke et juridisk ansvar, slik offentlig ansatte og helsepersonell har.
Hvis du ønsker råd om du bør melde fra om en bekymring du har, kan du ringe til barnevernstjenesten og drøfte saken anonymt.
Opplysningsplikten til barnevernet er regulert i barnevernloven § 6-4, og i særlover for ulike offentlige tjenester og yrkesutøvere, som barnehageloven § 22, opplæringslova § 15-3 og helsepersonelloven § 33.
Avvergingsplikten
Ifølge straffelovens bestemmelse om å avverge, er enhver forpliktet til «gjennom anmeldelse eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen er eller vil bli begått».
Avvergingsplikten gjelder oss alle. Er du fagperson og har kolleger eller en overordnet som ikke deler din oppfatning av at et alvorlig lovbrudd vil skje, har du fortsatt plikt til å søke å avverge hvis du selv mener det mest sannsynlig vil skje. Det er personens liv og helse som står i fremste rekke. Det samme gjelder om vedkommende er omsorgsperson og du frykter at barns liv og helse står i fare. Les mer om avveringsplikten her.