Helse

Hva:

Du starter å undre deg over et barn eller en ungdom sin helse, trivsel, livssituasjon eller utvikling. Det kan gjelde:

  • språk- eller utviklingsforsinkelser
  • samspill og tilknytning
  • foreldrefungering
  • psykisk helse
  • ernæring, søvn eller regulering
  • sosiale eller familiære forhold

Hvordan:

I møte med barnet/ungdommen, eller på bakgrunn av informasjon fra andre. Husk at du eier din undring – den er subjektiv!

 

Hvem:

Alle ansatte

Hva:

Konkretiser undringen eller bekymringen for deg selv. Ved behov, drøft med en kollega.

Hvordan:

1 Skriv ned observasjoner, situasjoner og handlinger knytta til bekymringen. Bruk journalsystemet. Vær konkret.

2 Del undringen med nærmeste leder/kollega. Det kan være til hjelp i konkretiseringen.

Hvem:

Den ansatte som eier undringen.

Hva:

Ha en samtale med barnet/ungdommen og foresatte så tidlig som mulig. I samtalen deler du undringen din på en respektfull måte. Det kan være i en konsultasjon, i en oppfølgingssamtale eller på telefon.

Hvordan:

  • Forbered deg godt til samtalen
  • Drøft med en kollega
  • Gjennomfør samtalen

Hvem:

Den ansatte som eier undringen.

Er det videre grunn til bekymring?

Ja Nei

Hva:

Basert på trinnene før, vurder behovet for videre oppfølging på nivå 1 eller 2, eller om det ikke er behov for å ta det videre.

Hvordan:

  • Drøft gjerne med en kollega/leder i egen tjeneste.
  • Innhent samtykke til å diskutere undringen med en annen tjeneste. Du kan også diskutere uten samtykke, men barnet/ungdommen må da anonymiseres.
  • Ta en beslutning sammen med barnet/ungdommen og foresatte.

Hvem:

Den ansatte som eier undringen.

Er det videre grunn til bekymring?

Ja Nei

Hva:

Sentralt for tidlig innsats er at barna, foresatte og ansatte har felles forståelse av behovet til barnet.

Hvordan:

Gå gjennom grunnlagsmaterialet fra nivå 0.

Hvem:

Den ansatte som eier undringen.

Hva:

Drøft internt i tjenesten, bli enige om mål og planlegg innsatsen som skal gjøres sammen med barnet/ungdommen og foresatte. Kartlegg hvem som deltar i samarbeidet.

Hvordan:

Drøftingen kan foregå:

  • internt mellom ansatte på helsestasjonen
  • sammen med familiekontakt
  • i ressursteam ved behov

Møtereferat/notat journalføres. Ny konsultasjon avtales.

Hvem:

Den ansatte som eier undringen.

Er det videre grunn til bekymring?

Ja Nei

Hva:

Planlagte tiltak iverksettes. Tiltakene tilpasses barnets og familiens behov fortløpende. Eksempler på tiltak kan være:

  • foreldreveiledning
  • støttesamtaler
  • tettere oppfølging ved helsestasjonen
  • oppfølging i hjemmet
  • kobling til familiekontakt i kommunen

Hvordan:

Tiltakene dokumenteres iht. tjenestenes rutiner.

Hvem:

Den ansatte som eier undringen, evt. stafettholder.

Er det videre grunn til bekymring?

Ja Nei

Hva:

Evaluer iverksatte tiltak – er målet nådd?

Hvordan:

Inviter til samhandlingsmøte. Ta utgangspunkt i bekymringen, målene og tiltakene som ble avtalt.

Hvem:

Den som eier undringen, evt. stafettholder.

Hva:

Avklar om tiltakene skal endres, videreføres eller avsluttes.

Hvordan:

Beslutningen tas i samråd med barnet/ungdommen/foresatte.

Dersom flere tjenester skal involveres i videre arbeid, gå til nivå 2.

Hvem:

Den som eier undringen, evt. stafettholder.

Er det videre grunn til bekymring?

Ja Nei

Hva:

Ta kontakt med 1-2 tjenester som barnet/ungdommen og foresatte ønsker skal involveres.

Hvordan:

Samtykket fra familien forteller hvem som kan kontaktes og hva slags informasjon som kan deles.

Presenter det du vet om behovene til barnet/familien. Inviter til samarbeid.

Tenk gjennom mulige tiltak i forkant av møtet og hvordan barnets rett til medvirkning best ivaretas.

Planlegg samarbeidsmøtet. Benytt stafettloggen.

Hvem:

Den ansatte som eier undringen, evt. stafettholder.

Er det videre grunn til bekymring?

Ja Nei

Hva:

Inviter til samarbeidsmøte med barnet/ungdommen/foresatte og aktuelle tjenester. Bli enige om mål og planlegg tiltak.

Møtet bør inneholde en drøfting av grunnlagsinformasjon.

Hvordan:

Sjekk at det foreligge felles forståelse av barnets/ungdommens/foresattes behov. Dette for å sikre felles utgangspunkt, felles mål og felles forståelse av ressurser og behov.

Drøft hva som kan gjøres for å nå målene og lag en plan.

Avtal neste møte og hvordan innsatsen skal evalueres.

Dokumenter i fagprogram.

Hvem:

Stafettholder

Er det videre grunn til bekymring?

Ja Nei

Hva:

Gjennomføring av tiltaksplanen. Alle involverte gjør sin del av det som er avtalt.

Hvordan:

Tiltakene blir gjennomført etter tildelt ansvarsområde.

Informer stafettholder dersom det oppstår endringer eller hindringer.

Hvem:

Alle som har ansvar for et tiltak. Stafettholder har det overordnede ansvaret.

Er det videre grunn til bekymring?

Ja Nei

Hva:

Tiltakene evalueres – er målene nådd?

Evaluere iverksatte tiltak på nivå 2. Videre vurdere/begrunne behov for ytterligere bistand enten i form av interne tiltak, tiltak i andre tjenester eller tiltak i samarbeid med andre tjenester.

Hvordan:

Inviter til evalueringsmøte. Bruk referatmalen og journalfør.

Ta utgangspunkt i bekymringen, målene og innsatsen dere var enige om. Har det skjedd en endring i riktig retning?

Hvem:

Stafettholder

Er det videre grunn til bekymring?

Ja Nei

Hva:

Avklar om tiltak skal avsluttes, endres eller utvides.

Hvordan

Avslutte? Gå tilbake til nivå 1 og følg med i egen tjeneste om innsatsen gir varig positiv effekt.

Endre? Etabler kontakt med aktuell tjeneste og fortsett på nivå 2. Planlegg, iverksett og evaluer tiltak.

Utvide? Vær åpen med foresatte angående bekymringen, og tilrettelegg for samarbeid. Gå videre til nivå 3 dersom det er behov for ytterligere tverrfaglig samarbeid.

Hvem:

Stafettholder

Er det videre grunn til bekymring?

Ja Nei

Hva:

Med tverrfaglig samarbeid mener en at det er behov for flere tjenester i saken. De involverte tjenestene har enten en oppfølgingsrolle eller en rolle i å levere tiltak.

Hvordan:

Det innkalles til tverrfaglig samarbeidsmøte. Foresatte, eventuelt barnet/ungdommen skal inviteres til møtet.

Er det videre grunn til bekymring?

Ja

Hva:

Møte med barn/ungdom og eventuelt foresatte og representanter fra aktuelle tjenester.

Hvordan:

Møtet inneholder drøfting av grunnlagsinformasjon, planlegging av aktuelle tiltak og evaluering av beslutningsprosessen.

Er det videre grunn til bekymring?

Ja

Hva:

Koordinering og gjennomføring av tiltaksplanen.

Hvordan:

Tiltaket blir gjennomført på hvert ansvarsområde. Ansvarlig for tiltak melder tilbake til stafettholder.

Er det videre grunn til bekymring?

Ja

Hva:

Møte med barn/ungdom eventuelt foresatte og aktuelle instanser.

Hvordan:

Evaluer effekt av iverksatte tiltak og vurder behov for nye tiltak på nivå 3 eller gå til videre samhandling.

Er det videre grunn til bekymring?

Ja

Hva:

Vurder henvendelse til koordinerende enhet og eventuell opprettelse av ansvarsgruppe.

Hvem:

Send henvendelsesskjema til koordinerende enhet.

Er det videre grunn til bekymring?

Ja